Å gå i skogen når det regner

På tur i skogen med Johannes foto © carl petter opsahl

Jeg kan ikke huske sist jeg gjorde det – gikk skogstur i plaskregn uten å bekymre meg for om jeg ble våt. Med Johannes som reiseleder gikk jeg inn i det grønne og våte og fikk en deilig tur.

Vi sitter på T-banen, først til Majorstua, deretter til Sognsvann. Vi sier ikke så mye. Fremme ved Sognsvann finner vi oss ly for i skogholtet. Det er lunsjtid. Deilige, varme  pølser på termos.

Etterhvert kommer mange fugler til oss. «Se på fuglene,» sier Johannes.

«Ja,» sier jeg, litt fjernt, for jeg prøver å ta nærbilde av dem.

Lunsjen er ferdig. Det er på tide å begi seg innover, innover i skogen. Jeg vil gjerne følge veien, har ikke regnbukse og er redd for å bli våt. Men Johannes elsker regnet og skogen og vil rett inn i det grønne. Vi finner en slags  sti.

Det tar ikke lang tid før jeg er gjennomvåt. Men det gjør plutselig ikke noe. Det er deilig å gå i skogen, være våt, høre regnet og se alt som skogen har å by på.

Johannes plukker regndråper

«Det der er trollspytt,» sier Johannes og peker på noe hvitt skum på et strå

trollspytt

Vi ser mange trær som  har falt

Denne blomsten er neste like høy som Johannes

Johannes vet at jeg er et bymenneske, jeg elsker byen og snakker varmt om the Bronx, om Harlem, Lower East Side, Tøyen, Grønnland. Men han merker nok at jeg liker meg i naturen. Han stiller meg et vanskelig spørsmål. «Pappa, hvis du fikk velge, ville du ha valgt naturen eller byen?»

«Nja,» svarer jeg. «Det var et vanskelig spørsmål. Jeg er jo glad i fjellet også.»
«-Og skogen,» legger han til.

Vi er stille en stund, før Johannes plutselig sier «Central Park!»
«Hva!?» spør jeg.
«Central Park – det er jo både natur og by!» svarer han.

Central Park!

Vi er klissvåte begge to. På tide å snu.
Det er ingen som spiller volleyball ved Sognsvann i dag

Jeg har lyst til å dra ut dit med båt. Slå opp telt der og overnatte.» Johannes peker på øya ute i Sognsvann.

Vi står på t-banen. Regnet fosser ned. Hjemme tar vi av oss klærne og vrir dem opp.
Johannes lager kakao til oss.
Det er deilig å bli våt i regnet – og det er deilig å komme inn i varmen og bli tørr igjen!

Se også
En fin dag med Johannes langs Makrellbekken

Korsvandring i Oslo

Korsvandring i Oslo, langfredag 2012. Foto © Brith Dybing

Vern om skaperverket, en åpnere asylpolitikk, ytringsfrihet og grunnleggende rettigheter for alle i byen var temaer for Langfredagens korsvandring. Fra Regjeringskvartalet til Oslo Domkirke vandret vi i stillhet, til minne om alle berørt av terrorhandlingene 22. juli 2011.

Hvert år arrangerer Kirkens Bymisjon i Oslo økumenisk korsvandring gjennom byens gater på langfredag. I år startet vadringen ved Oslo S, med lesning av skapelsesberetningen og bønn for alt Gud har skapt: «Vi starter vår korsvandring i hjertet av byen, der tusenvis av mennesker kommer inn og reiser ut hver eneste dag. Her, i byens travle midtpunkt, omgitt av trafikk, shoppingsentre, reklameplakater – ja, nettopp her, i menneskeskapte omgivelser – trenger vi å bli minnet på at vi er skapt i Guds bilde og del av Guds yrende og mangfodige skaperverk.  Gud, skaper, frigjører og livgiver; vi ber for ditt skaperverk. For lufta, vannet, grunnen vi står på og alt som lever. Forny vår kjærlighet til det du har skapt og alle våre medskapninger. Gi oss mot og kraft til å kjempe mot livsødeleggende forbruk.»

Foran Oslo Domkirke var 22. juli tema:» I stillhet har vi vandret fra Regjeringskvartalet og båret med oss i våre tanker alle som ble drept og ale som ble rammet av terrorhandlingene 22. juli. disse handlingene har merket landet vårt, byen vår og alle som lever her. Nå står vi foran Oslo Domkirke, på plassen som i sommer var fylt av blomster, lys og hilsener. Fortsatt er det blomster, brostein og lys her. Kjærlighet, samhold og mer demokrati var noen av ordene som gikk igjen.
Gode Gud, skaper, frigjører og livgiver, la oss be. Byen vår er en liten del av verden. Her lever mennesker av mange slags kulturer, med mange ulike livssyn og politiske overbevisninger. Vi er forskjellige, men alle bærer vi ditt bilde i oss. Gi oss styrke og mot til å krysse grenser, til å lære hverandre å kjenne, og tåle hverandres forskjeller. Gi oss klokskap og visdom slik at vi kan leve i fred.» Vandringen ble avsluttet med stemningsfull konsert i en nesten fullsatt Oslo Domkirke.

Her er noen bilder fra vandringen, alle tatt av Brith Dybing:

Skjærtorsdag. Nattverd

Gjestebud i Tøyenkirken Foto © Brith Dybing

Arnulf Øverland og andre kristendomskritikere har moret seg over at nattverden er et kannibalistisk måltid,  i det vi spiser Jesus sin kropp og drikker hans blod. Jeg vil gjerne få minne om at nattverden er 100 % vegetarisk.

I kveld er det gjestebud i Tøyenkirken, innspirert av fortellingen i Lukas 15 om han som gikk ut på gater å streder, i smug og alle tenkelige og utenkelige steder i byen inviterer vi til påskemiddag og gudstjeneste.  Vi stopper ingen i døra. Og det et  skjærtorsdag. På denne dagen, omtrendt på denne tiden av døgnet for nesten 2000 år siden samlet Jesus sine disipler til påskemåltid og nattverden ble til.

Påskeaften i fjor kom jeg i snakk med to damer fra Jehovas vitner som ofte kommer innom med siste nummer av Vakttårnet. Vi kom i snakk om påskefeiring og om nattverden, Jesu minnemåltid som de kaller det. Minnemåltidet er en stor hendelse i Jehovas vitner, som samler flere millioner over hele jorden, fikk jeg høre. Men det er bare noen få utvalgte som tar i mot, noen riktig få som vet med seg selv at de er rettferdige. Alle andre lar brødet og vinen gå forbi, i respekt for dette hellige måltidet. Det minnet meg om mange jeg har møtt som ikke føler seg verdige nok til å ta i mot nattverd, ikke kristne nok, ikke troende nok. Der og da, i møtet med disse kvinnene fra Jehovas vitner, forstod jeg dybden av skjærtorsdagsgjestebudet slik jeg aldri har sett det før. Nattverden er for alle, for alle som vil ta i mot. Ikke for de rettferdige, for de få utvalgte, for de som har alt i orden og null anmerkninger i livets bok  – nattverden er for alle. I nattverdsmåltidet viser Jesus at gudsriket er i fellesskapet.  Et fellesskap som skyver noen ut, er ikke et gudsrikefellesskap.

Jeg skal gjerne innrømme at jeg opplever nattverden som et mysterium det er vanskelig å gi fulldekkende logisk forklaring på, og må gi tapt for logisk orienterte kristendomskritikere. Men nattverden er ikke et kaniballistisk måltid. Blodige slaktoffer var en del av israelittenes tilbedelse, akkurat som det har vært en del av såkalt hedenske eller førkristne religionsformer. Jesus erstatter den blodige offringen med et vegetarmåltid. Ikke noe liv må gå til spille for å bligjøre en sint og ustabil gud. Vi spiser brød og drikker vin og den elskende gud er mitt i blant oss.

Naomi Klein: Oljesand er uetisk!

Naomi Klein

Olje og energiminister Ola Borten Moe har denne uka vært i Canada og lovpriser Statoils oljesandprosjekt der. Oljesand er uetisk, sier kanadiske Naomi Klein. Jeg har spist min siste pølsemeny på Statoil.

Mens ledende miljøvernorganisasjoner og EU kjemper mot miljøødeleggende oljesandprosjekter i Canada, taler Ola Borten Moe varmt for Statoils engasjement i oljesand. Borten Moe, som tidligere var mot oljesand, sier nå i følge Dagbladet at «det er umulig å ikke se for seg en framtid hvor disse ressursene vil spille en mer framtredende rolle i verdens behov for sikker tilførsel av energi.»

Den kanadiske forfatteren og miljøforkjemperen Naomi Klein har engasjert seg sterkt i kampen mot miljøødeleggende oljesandprosjekter. Tidligere i høst holdt Klein en tale der hun fremhever de mange uetiske sidene  ved oljesand. «For 11 år siden skrev jeg en bok No Logo. I prosessen med å skrive denne boken ble jeg en ekspert i ‘corporate crap,'» sier hun. «Jeg har med andre ord sett mye sludder, men aldri sett så mye respektløst tøv som i forsøkene på å fremheve oljesand som et etisk forsvarlig oljeprosjekt,» fortsetter hun. Hun viser til kampanjer som sammenligner oljesand med fairtrade produkter og hevder at satsning på oljesand støtter kvinnefrigjøring i Saudi-Arabia. «Vi har ikke ‘etisk olje’ i Kanada,» slår hun fast. «Vi har olje utvunnet av oljesand, som er akkurat som vanlig olje, men vesentlig mye skitnere, miljøødeleggende å fremstille.» Punkt for punkt går  Klein gjennom uetiske og miljøødeleggende konsekvenser av oljesand.

Naomi Kleins tale er lagt ut på YouTube, og jeg oppfordrer alle til å høre den og ta stilling til hennes argumenter:

Så langt har hverken Borten Moe eller Statoil kommet med overbevisende miljøargumenter for oljesand, og Inntil Statoils oljesandprosjekt viser seg å være et miljøvennlig alternativ, boikotter jeg Statoil. Nå kjører jeg riktignok ikke bil, så det er vel ikke så mye Statoil taper på det. Men jeg har spist min siste pølsemeny og drukket min siste Statoilkaffe.

Les mer:
zcommunications Naomi Kleins blogg på zcommunication.com
Oljesand. Nyheter om oljesand på dagbladet.no