h1

Kritisk til kulturboikott av Israel

januar 14, 2009

Mange er opprørt over staten Israels krigføring i Gaza.
Også mange kunstnere. Jeg er blant dem. Jeg har hatt problemer med Israels militaristiske stil helt siden jeg opplevde Israelske soldater skyte på barn med gummikuler i en flyktningeleir for over 20 år siden (Se forrige blogginnlegg)
Og gjennom kunsten kan vi uttrykke vårt opprør, vår maktesløshet, vårt sinne ved for eksempel å stille opp på «Kulturløft for Gaza» eller lage kunstneriske uttrykk som vi presenterer i ulike sammenhenger.
Mange kunstnere og akademikere tar også til ordet for kulturboikott av Israel.
Det er jeg svært kritisk til, av flere grunner. For det første har det for mitt vedkommende overhode ingen praktisk betydning. Jeg har aldri hatt oppdrag for staten Israel og vil neppe få det, hverken som kunstner eller akademiker.
Mange Israelske kunstnere og akademikere er selv kritiske til krigføringen og kan gi nødvendige nyanser i et mediebilde som er ekstremt polariserende. Jeg tror dessuten at det kulturelle området tross alt er åpnere og mer velegnet for dialog på tvers av grenser enn andre arenaer.

Musikk – som er mitt uttrykk – er ingen nøytral sone. Den er ikke upolitisk og ufarlig. Det er ikke slik som mange politikere hevder på festivalåpninger og andre festlige anledninger – at musikken er universell, at alle kan forstå den og samles om den i en salig forbrødring, uavhengig av bakgrunn og overbevisning. Nei, musikk blir brukt i propaganda, i krigføring, til og med i tortur. Likevel opplever jeg ofte at musikken kan åpne nye rom, gi ny erkjennelse og berede grunnen for nye møter. Musikk og andre kulturuttrykk kan vise nye dimensjoner ved de som vi oppfatter som «de andre, de fremmede.» I en tid som denne trenger vi stadig å bli påminnet om at israelere, akkurat som palestinere, er mennesker som oss selv. Det er krigshandlinger, drap på sivile, på barn, ignorering av internasjonale konvensjoner og manglende tilrettelegging for humanitær hjelp jeg blir opprørt over, ikke israelere.

Men, når det er sagt, føler jeg også et sterkt behov for å gjøre meg mer kjent med palestinsk kultur, som kanskje ikke er så lett tilgjengelig her til lands.
Så istedet for kulturboikott av Israel, går jeg inn for fortsatt kulturløft for Gaza og det palestinske folk. Og er det israelske musikere som er med på det, spiller jeg gjerne sammen med dem.

One comment

  1. Veldig godt skrevet!



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: