h1

200 år i den frie tankens tjeneste

september 2, 2011


"Air" av Arnold Haukeland, skulptur på Blindern

I dag har Universitetet i Oslo bursdag. I 200 år har universitetet vært et sted for kunnskap, fordypning, kritisk tenkning og en søyle i demokratiet.
Det er det all grunn til å feire!

Halvannen måned etter 22. juli virker det  kanskje malplassert og upassende med fest og feiring. Vi har sammen opplevd en dyp tragedie og meningsløse terrorhandlinger. Samtidig er vi  inne i en valgkamp der mye står på spill for byens innbyggere: sykehjemsplasser, miljø, ruspolitikk – praktiske og livsnære ting som kan synes fjernt fra universitet og akademisk liv. Men nettopp i lys av 22. juli og de store spørsmålene vi står overfor, er det grunn til å løfte opp de verdiene universitetet representerer.

Kunnskap og fordypning
Anders Behring Breivik handlet ikke i blinde den 22. juli. Han handlet ut fra en ideologi og overbevisning. I forkant av terrorhandlingene publiserte han et manifest der han redegjør for sin ideologi. Selv har jeg lest deler av manifestet. Og det første jeg tenkte var at her var det mye ufordøyd materiale. En samling tekster klippet ukritisk fra svært forskjellige kilder. Ingen analyse, ingen kritisk refleksjon, men påstander og altfor store hersketanker uten rotfeste. Det neste jeg tenkte var – den type manifest representerer det motsatte av hva universitetet står for: fordypning, kritisk tenkning, analyse, en undersøkende holdning som veier for- og motargumenter mot hverandre. 
Universitetet lærer oss å lese tekster kritisk, undersøke kilder, se dypere sammenhenger. På sitt beste lærer universitetet oss å analysere både vår fortid og nåtid kritisk, slik at vi bedre kan forstå oss selv og den verden vi lever i. Selvsagt må også universitetet selv og dens virksomhet underkastes den samme kritiske undersøkelsen. Ikke alt som har skjedd av forskning og tenkning  har vært til samfunnets og menneskehetens gode. I den såkalte opplysningstiden finner vi for eksempel mye av grunnlaget for rasistiske ideologier. Den svenske legen og naturvitenskapsmannen  Carl von Linne  delte inn menneskeheten i fire raser, der den europeiske rase ble fremhevet som ideal på skjønnhet og sivilisasjon, mens afrikanere ble karakterisert som late og stygge. Lignende tanker ble videreutviklet av filosofer som David Hume og Emmanuel Kant. Innen medisin og naturvitenskap er det eksempler på destruktiv forskning gjennom historien. Likevel vil jeg hevde at få institusjoner i samfunnet mer grunnleggende representerer demokrati og åpenhet.  Og nettopp den kritiske selvrefleksjonen som universitetet krever, gjør oss i stand til å kritisk vurdere egne forutsetninger og valg.

Tro og kritisk tenkning
Det teologiske fakultet var et av de fire første fakultetene ved Universitetet i Oslo, og feirer derved også  200-års jubileum i år. Gjennom årene har det vært mange heftige debatter om hvorvidt det er riktig at en institusjon som driver med tro har noe ved et universitet  gjøre. Senest i fjor høst fremmet leder av studentparlamentet et forslag om å nedlegge Det teologisk fakultet. Universitetet bør ikke utdanne religiøse ledere, hevdet han, og argumenterte i Aftenposten at å «ha en egen universitetsutdanning viet til studiet av religion på religionens egne premisser, er en selvmotsigelse for et universitet som skal drive vitenskapsbasert undervisning.» Forslaget falt, og Studentparlamentet ga en overveldende støtte til fortsatte teologistudier ved Universitetet i Oslo. Selv om jeg forsåvidt kan forstå noen av innvendingene, er jeg veldig glad for det. For teologien og også kirken, mener jeg det er avgjørende viktig med en teologisk institusjon der skriftene, tradisjonene og kristendommens «arv» blir gjenstand for den samme kritiske undersøkelsen og analysen som preger resten av universitetets tenkning.
Jeg har aldri sett noen motsetning mellom tro og fri, kritisk tenkning. Tvertimot opplever jeg at troen er avhengig av fri tenkning. En studie av skrifter og tradisjon der svarene er gitt på forhånd, fremmer ikke tro, men sneversyn og fundamentalisme. Selv kom jeg til Det teologiske fakultet rett fra videregående på en kristen privatskole. «Laget» var en dominerende faktor i elevmiljøet, og stod den gang for noe jeg opplevde som en svært fast-tømret forkynnelse som ikke hadde rom for de tankene og opplevelene jeg selv bar på. Jeg husker ennå den sterke frihetsfølelsen jeg kjente første dag på Blindern, foran Arnold Haukelands statue «Air,» — her kunne jeg få plass til alt jeg stod for, her kunne jeg få utvikle meg fritt. Og på Det teologiske fakultet møtte jeg dedikerte lærere og medstudenter i et utfordrende og stimulerende miljø. Og noe av den beste forkynnelsen jeg har hørt her til lands, hørte jeg når professorene en kjærkommen gang gikk opp på prekestolen. Jacob Jervell, for eksempel, var for sin kritiske undersøkende tenkning uønsket i mange kristelige miljøer, også i «Laget» der noen ønsket å invitere ham. Men  sjelden har jeg hørt en mer dyptpløyende og engasjerende forkynnelse ennde gangene han intenst lente seg utover prekestolen og malte Paulus og Jesus levende for våre øyne.
På teologisk fakultet lærte jeg at tro og teologi også må engasjere seg i samfunnet og samtiden. Feministisk teologi og frigjøringsteologi i ulike varianter, lærte oss at utvikling av språk og liturgi med kritisk kjønnsperspektiv og lesning av tekst og tradisjon «nedenfra» er ikke bare noe vi «gjør på siden» av den «ekte, universelle teologien.» Det er i teologiens kjerne. Det er det som er teologiens sanne vesen. Å utfordre til en levende og livsnær tro.

I jubileumsrusen er det to kritiske innvendinger jeg gjerne vil løfte frem. Det ene er at Det teologiske fakultet fortsatt er så konfesjonsbundet til Den norske kirke og protestantismen. Et moderne teologisk fakultet bør være grunnleggende økumenisk og frigjøre seg fra konfesjonelle bindinger. Det andre er forsåvidt beslektet: Den norske kirke bør ikke føle noe behov for å «styre» teologi-utdanningen. Også Den norske kirke og dens menigheter trenger en fri, kritisk teologi. Å utdanne prestestudenter som er rene «kopier» av hva biskoper og kirkelig ledelse ønsker seg vil på lang sikt virke ødeleggende for det rike troslivet rundt omkring i menighetene. «Frykt ikke» er min oppfordring til kirkens ledelse. Jeg håper de kan glede seg over at også Det teologiske fakultet har stått 200 år i den frie tankens tjeneste og utdannet knakende gode prester!

Gatas universitet
Av og til kan man få inntrykk av at det er en motsetning mellom universitetet og «det virkelige livet,» «livet der ute.» Og kanskje kan det akademiske språket noen ganger virke temmelg livsfjernt. Samtidig, som gateprest, møter jeg mange folk uten universitetsutdannelse og i mange tilfeller også mangelfull skolegang, som er lynende intellektuelle og skarpe i sin tenkning. Og jeg har lært veldig mye «på gata» som jeg aldri ville ha lært på noe universitet. Akademikere har all grunn til å være ydmyke i forhold til livsvisdom og kunnskap som springer ut av andre jordsmonn enn akademiske institusjoner. I langt større grad nå enn tidligere er Universitetet en brobygger mellom forskning og samfunn, og utvikler prosjekter i samarbeid med næringsliv,  industri og ulike huanitære, ideelle organisasjoner. Kirkens Bymisjon er blant dem som ofte nyter godt av Universitetets kompetanse i mange sammenhenger. Selv tenker jeg at min egen utdannelse er et viktig redskap og en rik kilde å øse av. samtidig lærer jeg hele tiden så uendelig mye av «gatas universitet,» kunnskap og livserfaring som jeg også kunne tenke meg å reflektere akademisk over.

Jeg er stolt og uendelig takknemlig for min utdannelse og det Universitetet og det teologiske fakultet har gitt meg. Derfor roper jeg et gledelig Hurra! for Universitetet i Oslo og Det teologiske fakultet! Lykke til med de neste 200 årene!

2 kommentarer

  1. Gode Gud. Takk for din velsignelse av gamle Norge. Du har gitt oss mye. Universitetet som nå 200 år er en av Dine gode gaver. Takk for all den kunnskap Du har gitt det norske folk igjennom universitetet. Måtte alt dette brukes Ad majoren Dei gloram. (Til Guds store forherligelse) Amen.


    • …og takk for at universitetet hjelper oss til å se at Norge er en del av verden….



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: