h1

Høst i fengsel

oktober 3, 2011

Summertime in Prison. Oslo Fengsel. Foto Carl Petter Opsahl

Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Det var en vakker og poetisk tekst som lød i kirkene sist søndag. Men en vanskelig tekst å ha med seg i fengsel.  Jesus sine naturlyriske ord står i skarp kontrast til fengselets menneskeskapte omgivelser av jern og betong.

Vi samles utenfor Tøyenkirka en tåketung søndag morgen kl 0800, en liten gruppe frivillige og jeg. Vi pakker bilen med hjemmebraktbrød, røykelaks, egg og mye annen deilig frokostmat. Vi skal feire nattverd og frokostfellesskap i Oslo Fengsel. Vel fremme i Åkerbergveien, vis a vis den blå moskeen, står vi utenfor de grå fengselsmurene og caller på en fengselsbetjent. «Hei, vi er fra Kirkens Bymisjon. Vi skal feire gudstjeneste hos dere i dag.» Porten går opp, og vi kommer inn. Etter å ha levert fra oss mobiltelefoner og identitetskort, blir vi geleidet opp til der vi skal være, den såkalte «Festsalen.» Festsalen er ikke et spesielt høytidspreget rom, mest et allbruksrom med tv, spill, aviser, nøkterne møbler og et enkelt kjøkken. På veggen henger noe som kan minne om en triptych, et tredelt alterbilde, men det er et elektronisk dart-spill. På veien til festsalen går vi forbi et annet bilde som alltid gjør inntrykk – en stadig påminnelse om at livet bak murene er annerledes enn livet utenfor. Bildet er todelt (en diptych). Øverst, med svart ramme er fargerike bokstaver sirlig utskåret i isopor: «Summertime in prison.» I bildet under er bokstavene malt i gråtoner «is bad.» Sommer i fengsel er ikke bra.Ikke høsten heller.

Vel inne i festsalen dekker vi alter og bord, skjærer opp frukt og grønnsaker, legger brød og pålegg på fat. Etterhvert kommer menigheten, fra forskjellige avdelinger. En menighet der mange ikke snakker norsk. «Velkommen» sier jeg og presenterer oss. Messen holder vi på norsk og engelsk. Alle tenner lys, mange går til natverd, og det er litt tæl i sangen også, selv om det er vanskelig å finne sanger som alle kan. «Se på liljene på marken» sier jeg, og vi har tatt med liljer som står vakkert på altebordet. «Det er oss Jesus snakker om. Det er vi som er liljene på marken og fuglene på himmelen. Vi er skapt i Guds bilde, skapt til å blomstre, skinne, leve godt, til å være fri som fuglen. Jeg spiller en slått på klarinetten, og messen er til ende. Vi setter oss rundt frokostbordet, spiser deilig mat og det oppstår noen fine møter og gode samtaler. Og jeg tenker at det Jesus minner oss på er at selv om vi er på gata eller i fengsel, er vi ikke av gata og av fengslet. Vi er som liljene på marken og fuglene på himmelen, skapt til frihet, med guds bilde dypt i oss.

2 kommentarer

  1. En litt annen vinkling av det samme bibelordet finner du i min blogg, hilsen en av liljene på marken🙂


    • Flott blogginlegg du har skrevet. Lett å kjenne seg igjen i. Takk skal du ha!



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: