h1

Blues- og levedag

oktober 28, 2011

Blues- og gospelsangeren Sister Rosetta Tharpe

Bots- og bededag. Navnet gir unektelig nedtrykkende og livsfornektende assosiasjoner. Men bak de gammeldagse ordene «Bot» og «bede» ligger dyp livsvisdom. Derfor foreslår jeg å omdøpe dagen til blues og levedag.

Søndag er det bots og bededag i den norske kirke. Bots og bededag. Det høres gammalt ut. Det høres tungt ut.
Det er for så vidt ikke noe galt hverken med å være gammal eller tung. Blues for eksempel, kan være både skikkelig gammal, og heavy og likevel helt ålreit. Men bots og bededag, det klinger så innmari nedtrykkende og lite livsbejaende. ”Bede” står ikke engang i ordboka, det er en gammal måte å snakke om bønn på. Nå er det da også aller siste gang det heter bots og bededag, Neste år heter det bots- og bønnedag. Men heller ikke «bot» er et ord vi bruker mye i dagligtalens. Vi kan love bot og bedring, eller vi kan bli ilagt en bot. De som har bil og prøver å parkere i Oslo kan fort oppleve det. Det er triste saker og i hvert fall ikke noe vi har lyst til å feire med en gudstjeneste. Men ett eller annet sted i disse gamle ordene, der vrakrester av tankegods fra livsfornektende og streng teologi flyter omkring, ligger det et eller annet vi trenger, et eller annet som faktisk kan vise seg å være noe grunnleggende, livsbekreftende og livsbejaende. For vi vet at vi ikke får til alt, vi vet at vi også strever, sliter, bærer tungt, vi vet at det også er mørke i våre liv. I dette mørke, i dette slitet er det også en kraft, et gudsnærvær, en kilde klart, rent vann for en som er tørst, en som har gått seg bort i ørkenen og ikke har drukket på lenge. Derfor tenker jeg at dagen heller kunne omdøpes til blues og levedag.

Det er ikke alle Bibeltekstene for denne dagen som er like godt egnet for å finne styrke. Matteus 7:7-14, en av tilleggstekstene, gir livsmot.

Be, så skal dere få, sier Jesus. Let, så skal dere finne.
Dette er et grunnleggende livsprinsipp.

Og Jesus fortsetter, alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. Det er loven og profetene i en sum. Det er også ren og skjær selvoppholdelsesdrift, det handler til syvende og sist om å overleve. Det er den gylne regel som gjør at livet ikke dør ut, at vi tross alt ikke utrydder hverandre. Vi gir ikke stein til den som ber om brød.

Men Jesus sier også, at det er en smal port som fører til livet og en bred vei som fører til fortapelsen. Kanskje høres det ut som en dom. Jeg tror det ligger en eksistensiell sannhet i disse ordene. At vi kan kjenne oss igjen idet han sier. At vi noen ganger kan kjenne igjen følelsen av å ha godt oss vill, mistet målet, kjenne at vi lengter etter noe som vi ikke har funnet. En lengsel etter å leve autentisk, nært, bli  oppslukt av livet. Men det er lett å rote seg bort, lett å gå seg vil. Det er mye som lokker i alle retninger, skinnende drømmer om karriere, anseelse, ting vi har lyst på, drømmer om lykke. Vi ser mot et eller annet ubestemmelig mål der ute i horisonten, og glemmer det som er rundt oss. Vi faller, snubler, går oss bort. Vi kan late som ingenting og fortsette som før, eller vi kan stoppe opp, se oss om. Her er veien, sier Jesus, her er livet, her er sannheten, her er det du søker og lengter etter.

Blues er musikk for oss som har gått oss vill og lengter tilbake, blues er den nakne sannhetens musikk, dønn ærlig musikk som hjelper oss å se håp nettopp når det er som mørkest.  Blues handler også om å overleve. Blues er livets musikk, som holder sammen gleden og sorgen, begjæret, fiaskoen, lengselen, ufullkommenheten, som gir oss en tone å holde i når vi ikke vet hvor vi er.
Blues og levedag, blues og levedag.

I Tøyenkirka feiret vi blues og levedag på onsdag. Kjetil Schander Larsen spilte dobro. Vi spilte «Love, The Blues.» Den kan du høre her, med Tord Gustavsen på piano:

Love, the Blues. Carl Petter Opsahl, bass klarinett, Tord Gustavsen, flygel, tatt opp i Tøyenkirka

jeg leste også et dikt, a work in progress:

I begynnelsen blues
I begynnelsen blues
ja, i begynnelsen
blues, en
blå kraft av kjærlighet og lengsel, av
lengsel og kjærlighet
Uten blues var intet blitt til av
alt som er til
alt er skapt i blues

I begynnelsen kjærlighet
i begynnelsen kjærlighet og blues
Skaperen, alle sangers sanger
lengter etter noen å elske
og synger blues
Ja Skaperen synger blues.
Slik er vi mennesker
skapt av blues
slik alt som lever og
puster er skapt av
blues
blues og kjærlighet

Den blå krafta
dirrende i verdensaltet,
En blå kraft av
kjærlighet og
lengsel, lengsel og kjærlighet
kjærlighet og blues

I got blues and you got blues and we all got
blues og kjenner du godt nok
etter, hører du din egen
pust, og ditt eget hjerte
slå,
kjenner du godt nok
etter, kjenner du blodet
strømme gjennom deg, merker du at hver
eneste celle i kroppen din
vil danse

Og kjenner du godt nok
etter, ja, kjenner du godt nok
etter, kommer du helt i
dypet av deg selv
da vil du kanskje finne
at også ditt hjerte er fylt av
blues

2 kommentarer

  1. Ære være for flott betraktning! Takk. Nå angrer jeg litt på at preika mi til søndag (takket være tidspress) er en sammenklipping av to tidligere preiker -.-

    Og alt er blues. Eller?
    Noen ganger kan det være nokså metal hos meg.


    • Takk skal du ha. Jeg var innom bloggen din. Den var fin!



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: