h1

Halloween!

oktober 31, 2011


I dag er det Halloween, en skummel tradisjon jeg lærte å sette pris på da jeg bodde i USA. Det er ikke en dag som er oppfunnet i USA, men en tradisjon med eldgamle røtter. Her er et blogginnlegg jeg skrev for et par år siden, med litt bakgrunnstoff.

Mange barn gleder seg til å kle seg ut å gå rundt i nabolaget for å samle godterier.
Men det er også mange som er skeptiske. Det er fortsatt en ny tradisjon i Norge, og mange føler at det er en kommersialisert tradisjon som har kommet til oss fra USA.
«Hvor blei det av den gode gammeldagse julebukken» er det noen som spør.
Den forsvant nok lenge før min tid, så det må ha vært en god stund siden.
Det er mye kommers rundt halloween. Nest etter jula er Halloween den mest innbringende høytiden for sjokoladeprodusenter i USA. Butikkvinduer fylles med skumle drakter og forsjellige halloweeneffekter. Også i Norge vil mange gjøre butikk av denne dagen. Noen synes også det er ekkelt med all den grøss og gru som forbindes med halloween, me spøkelser, gjenferd, zoombier og annen trolldom.

Halloween ble ikke oppfunnet i USA
, ikke engang av forretningsfolk, det er en tradisjon som bygger på eldgamle forestillinger og skikker. jeg tror grøss og gru i kontrollerte former kan være godt for både voksne og barn. Halloween kan bli en god fest hvis man bare tar litt regi selv, og gjør det til en felelsskapshendelse i et nabolag, der voksne er trygt til stede for barna.

Romersk Ponomafeiring og keltisk Samhain-festival

Halloween er en høytid som i historiens lange løp har tatt opp i seg mange ulike tradisjoner. For eksempel fra den gammelromerske Pomonafesten. Pomona var den romerske gudinnen for frukt og hager. Hun ble feiret med en dag 1. november i vår tidsregning. Da romerne invaderte de britiske øyer i det første århundre, brakte de med seg denne merkedagen, som etter flere århundrer antagelig ble innlemmet i kelternes Samhain-fest. Epler, nøtter og andre ting av fra høstens grøde var en del av Pomonafeiringen som nå er endel av halloweenfeiringen mange steder.

Den keltiske Samhain-festivalen har nok hatt størst innvirkning på halloweenfeiringen slik vi kjenner den. Festivalen strakk seg over tre dager fra 1. november. Samhain (uttales Så-win, Sav-en) betyr “slutt på sommeren”, og er en av to hovedmarkeringene i den keltiske årssyklus. Kelterne delte året inn i lysets og mørkets tid. Samhain innledet den mørke tiden, vinteren, “season of darkness and cold”. Beltane, som ble feiret 1. mai, innledet lysets og sommerens tid, season of the sun. Vinteren ble regnet som den første av disse tidene, så på en måte var Samhain også en nyttårsfeiring. Mørket var tiden for nye begynnelser.
Ved Samhain, skulle kyr og sauer som var ute på markene og beitet sommerstid, føres tilbake til stallen. Dete var tiden for slakt og innsamling av dyrefor, korn, nøtter, epler og ved for vinteren. Samtidig var det tid for takksigelse for grøden, og i førkristen tid ble noe av grøden ofret til gudene. Ettersom dette også var inngangen til en ny tid, var det anledning for å be og ønske seg ting for det nye året. Alle bål skulle skulle være slukket og først bli tent av glørne fra de omreisende druidenes bål.
Kelterne tenkte seg at det i møtet mellom sommeren og vinteren oppstod et hull i tiden, der sløret som skiller denne verdenen fradet hinsidige var spesielt tynt. Slik kunne de døde vende tilbake til jorden, og onde ånder og rastløse sjeler kunne hjemsøke menneskene. De onde åndene måtte skremmes vekk. Skikken med gresskar og gresskarlamper, på engelsk kalt Jack-O-Lanterns, kan kanskje spores tilbake til en gammel irsk legende, der det heter seg at en man som het Jack, hverken kom inn i himmelen eller helvete, men måtte vandre om kring med et lys i en turnips til å vise vei. Siden man måtte slukke alle bålene, var også gresskarlanternene viktige lyskilder når det ble mørkt.
Kvelden før Samhain, dvs 31. oktober, var en tid da man tenkte seg at magiske krefter og egenskaper forbundet med visse urter, var spesielt sterke. Slik ble denne kvelden også forbundet med trolleri og heksekunst.
Fra 1. november til 1. mai kunne man dessuten «fortelle de lange historiene”


Alle helgens dag, Alle sjelers dag og reformasjonsdagen

Også kristne markeringer satte etterhvert sitt spor på Halloween-tradisjonen. Kirken la ofte sine helligdager i nærheten av eksisterende, før-kristne høytider, slik tilfelle er med både jul og påske. Alle helgens dag og alle sjelers dag ble lagt til henholdsvis 1 og 2 november, sammenfallende med Samhain. Om man ville “erobre” eller kristne “hedenske” skikker, eller rett å slett legge kristne høytidsmarkeringer til førkristne høytidsdager som lignet av pedagogiske grunner, er det ulike teorier om. Uansett levde skikker og forestillinger forbundet med Samhain videre i allehelgensmarkeringen. Alle helgensdag var opprinnelig en oppsamlingsdag for å feire alle helgnene som ikke hadde sin egen helgendag ellers i året. Alle sjelers dag var en dag for å minnes alle døde og for å gå i forbønn for de som var i skjærsilden, så oppholdet her skulle bli kortest mulig.
Alle helgens dag blir i norsk sammenheng feiret nærmeste påfølgende søndag, mens alle sjelers dag falt bort med reformasjonen. Men skikken med å besøke kirkegårder og tenne lys å legge ned kranser på alle Helgens dag, og begravelsesbyråenes etterhvert befestete tradisjon med å invitere pårørende til Allehelgenskonsert, kan være trekk fra Alle sjelers dag som er bragt videre i Allehelgensdagen. Det er allehelgens dag som har gitt navnet til Halloween På engelsk ble alle helgens dag fra gammelt gjerne kalt Hallow Mass eller All Hallows, kvelden før, det vil si 31. oktober ble kalt All Hallow’s Even, som etterhvert ble til , Hallowe’en og til slutt Halloween.
I norsk overlevering finner vi trekk ved Allehelgenstradisjonen som kan minne om keltiske Samhain. Det gjelder for eksempel værvarsler knyttet til hvordan været var denne dagen og forestillinger om at man var sanndrømt kvelden før helgemess.

1. november er i luthersk tradisjon også markert som reformasjonsdagen, siden Martin Luther slo opp sine berømte teser om avlaten på kirkedøren kveldstid 31. oktober 1517.

Andre tradisjoner
Fra India kommer diwali-festen, som også blir feiret i overgangen mellom oktober og november. Denne markerer det godes seier over det onde, starten på et nytt år og livets fornyelse. Under Diwalihøytiden, som også blir kalt lysets fest, tennes hundrevis av stearinlys og lamper for å lede de dødes sjeler til himmelen. Festen er dessuten knyttet til Lakshmi, velstandens gudinne, som forbindes med gaver, overflod, nye klær og blomster.
I Mexico feires Los Dias Los Muertos, De dødes dag, fra 31. oktober til 2. november til ære for forfedre som man tenker besøker de levende i form av sommerfugler. Mange steder er det skikk å kle seg ut som skjeletter og spøkelser og pynte med kister hodeskaller.

Knask eller knep!

5 kommentarer

  1. Dette var lærerikt! Er halloween-skeptiker mest pga det kommerse, men vil heller ikke at ungene mine skal tigge snop og være ufyselige mot naboene:-) Hadde en gjeng med unger her i huset som hadde det svært gøy med å skremme alle småungene som kom på døra.Det gikk sport i å rope knask eller knep før de andre for så å forlange snop av dem….


  2. Kult innlegg. Begynte faktisk på noe lignende selv, men måtte legge det vekk og fokusere på et essay om et dikt av Keats… Får ta det igjen til neste år!🙂 Og da får jeg kikke tilbake her igjen og stjele tips! Håper du har det bra. Klem fra Kristin.


  3. Takk for fine komentarer til Pat og Kris. Jeg har stor forståelse for de som er skeptiske til Halloween, ikke minst pga det kommersielle presset. Hvis voksne tar litt ansvar, sørger for å skape gode rammer, feks være med i bakgrunnen (funker opp til 10 års alderen, i hvertfall), forteller litt om hva Halloween er for noe, lager fest hjemme etterpå så kan det bli en god dag.Min erfaring er at barn liker at voksne bryr seg, med et positivt engasjement.


  4. Hei og Guds fred til deg og dine.

    Veldig lærerikt,så takk for innlegg!!!

    Kom tilfeldig inn på bloggen din,og kjente så for å sende en hilsen til deg og dine.

    ROMERNE 8 FRA VERS 24 TIL VERS 32
    FØRSTE KORINTERNE 9 FRA VERS 19 TIL VERS 23
    ANDRE KORINTERNE 1 VERS 2-3-4-5
    ÅPENBARINGEN 3 VERS 8

    Hyggelig om du besøker bloggen min,og kjempehyggelig
    om du legger igjen en hilsen.
    http://jansamuel.blogspot.com/

    HILSEN JAN SAMUEL FRA VESTLANDET.

    Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper.
    Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantenes spisser er avslitt og det bare er en kule igjen,
    som glir rundt uten smerte. Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.
    Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,
    hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.

    Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet,
    når du vet at du aldri ville unnvært det du har tapt,
    selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det,
    da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

    BØNN ER SUKK FRA ET SORGTYNGET HJERTE
    BØNN ER TANKER UNNFANGET I SMERTE
    BØNN ER GRÅT NÅR VI IKKE HAR ORD
    BØNN ER TILLIT NÅR SVAKEST VI TROR
    BØNN ER DET INGEN ANDRE KAN HØRE
    MEN SOM KLART BLIR OPPFANGET AV FRELSERENS ØRE
    BØNN ER HVILE I LØFTET VI HAR
    FOR ALT FØR VI BER HAR JESUS ET SVAR


    • Hei, og takk for hyggelig hilsen! Det var fine ord du skrev om sorg. Jeg skal besøke siden din. Guds fred til deg og dine også. Carl Petter



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: