h1

påske. mysterium. oppstandelse.

april 8, 2012

påskemotiv fra Tøyenkirken. Foto © Carl Petter Opsahl

Jeg synes det er noe helt spesielt ved å gå rundt i byen gjennom den stille uken, i spenningen mellom den hellige tiden der påskens mysterium utspiller seg, og bylivet i all sin hverdagslighet.

Som langfredag.
Det var antydning til snø på morgenkvisten, byen var kanskje litt roligere enn en vanlig fredagsmorgen. Men det var folk i gatene, flere butikker var åpne, og noen restauranter åpnet etterhvert uteservering der folk satt og hutret mens de tok en av vårens første utepilser. På Grønland var det som vanlig fullt av folk utenfor moskeene i forbindelse med fredagsbønnen.
–Samtidig korsfestelsen. I en annen tid, en annen by bærer Jesus korset gjennom gatene i en annen by, i en annen tid. Jesus dør på korset.

Eller Påskeaften. Jesus i den mørke natten, i dødsrike, utilgjengelig, stille.
Men i byen er det yrende liv, butikkene er åpne, kollektivtransporten går mer eller mindre som normalt. Mange handler inn til to nye stengte dager.

Søndag morgen, påskemorgen. Jeg står opp, ser ut av vinduet. Setter på kaffen, hører litt på radio, lager frokost. Sola skinner i dag også. Påskemorgen. En helt vanlig søndag.
Oppstandelsen. Kvinnene kommer til graven og ser at den er tom.

Påsken, oppstandelsen  er et mysterium. For noen betyr dette bare at det er mystisk, ubegripelig, derfor ikke noe å bry seg om, kanskje til og med anstøtelig for fornuften.
For andre er det høyst virkelig, selv om det ikke er til å forklare.

Likevel, i dette uforklarlige mysteriet ser vi også et mønster, en rytme, Gud blir menneske, Gud dør og står opp igjen. Morgen, dag, kveld, natt. Vår, sommer, høst, vinter. Livets rytme, mysteriets rytme. Naturen våkner opp, blomstrer, bærer frukt, går i dvale. Før natten, før vinteren igjen slipper taket og det spirer og gror. Mysteriet er både ubegripelig og nært på samme tid.

Oppstandelsen
Jeg tror på oppstandelsen. Jeg vet ikke om det er en slags trøst, om det gir livet noen dypere mening. Jeg vet ikke helt hva det vil si å tro på oppstandelsen, om det er en følelse eller et språkspill. Men jeg tror gud gjenreiser det som er knust, heler det som har gått i stykker, gjennom Jesus Kristus, gjennom korsfestelsen og oppstandelsen.

Det er godt mulig at oppstandelsen har blitt forkynt på undertrykkende måter gjennom historien. Men i troen på oppstandelsen har også fattige og undertrykkede over hele verden funnet kraft  og håp. I sin siste bok, The Cross and the Lynching Tree (2011), skriver frigjøringsteologen James H. Cone, en av forgrunnskikkelsene i Black Theology-bevegelsen,  at i korset ser verdens lidende at Gud lider med de som lider i verden. Samtidig forteller det tomme korset at undertrykkende krefter, hat, rasisme, grådighet og likegyldighet ikke får det siste ordet. Oppstandelsens Gud, livets gud er sterkere enn ødeleggelsens krefter.

I påskens mysterium ligger ikke først og fremst en utsettelse av livet til det hinsidige, men en utsendelse i verden, til livet her og nå, til menneskene rundt oss og i verden, til å være hverandres salt, lys, håp og hender.
Stort er troens mysterium.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: