h1

Gi dem penger!

juli 11, 2012

St Sara, Rom-folkets helgen

I dag har jeg tatt et valg:
jeg vil gi penger til mennesker som tigger, uansett hvordan de ser ut, uansett hvor de kommer fra.  Jeg vil ikke ta del i den hardhjertede rasismen som dyttes på oss ovenfra, fra politikere og politimestre.

Fra og med i dag skal jeg etter beste evne sørge for å ha mynter i lomma og dele ut så langt det rekker. Ikke for å være snill,  ikke for å få god samvittighet – og ikke for de jeg tror det er til stor hjelp for romfolk eller andre på lang sikt. Men mest av alt som en politisk aksjon, i sivil ulydighet mot denne byens ledere som ber sin befolkning om å gjøre sine hjerter til stein og systematisere rasisme.  Mange tar til orde for forbud mot tigging og fjerning av utenlandske tiggere. Ikke gi dem penger, sier Stian Berger Røsland i dag (Aftenposten 11.07.12).  Ordføreren følger opp og vil ha tiggerforbud og mener det er bedre å «hjelpe disse menneskene der de bor» (NRK 11.07.12). En rekke andre politikere er på banen og slår politisk mynt på en utsatt gruppe mennesker.

Det finnes ingen enkle løsninger
«Det er naivt å legge til rette for tigging,» hevder orfører Fabian Stang. Mulig det, men det er vel så naivt å tro at et tiggerforbud vil løse særlig mye. Som ham ønsker jeg ikke at mennesker skal slippe både tigging og å bo under kummerlige forhold i teltleire eller under broer. Og fra dypet av mitt hjerte skulle jeg ønske at mennesker ikke ble drevet på flukt, hverken av økonomiske, sosiale politiske eller andre  grunner.  Og vi kan vel være enige om at det ikke finnes enkle løsninger. Romfolket har vært systematisk utsatt for undertrykkelse rundt om i  Europa i nærmere tusen år. Det er klart det ikke finnes enkle løsninger. Men et tiggerforbud er en enkel løsning, jaging og bortvisning av utenlandske tiggere er enkle løsninger. Som på lang sikt ikke løser noe som helst.

Det er på tide at norske politikere trekker hodet opp av oljesanden og tar inn over seg at det er dype økonomiske kriser på gang i Europa. Det vil fortsette å komme mennesker til Norge på jakt etter jobb, på jakt etter et litt bedre liv, på jakt etter noen slanter å sende hjem. Vi kan ikke hjelpe alle som kommer hit, og for mange er det nok det beste vi kan gjøre å hjelpe dem hjem i gjen – i den grad de har noe som kan kalles hjem. Dette er først og fremst en utfordring som må løses på internasjonalt nivå. Men så lenge det kommer mennesker hit, og det vil det fortsette med i all overskuelig fremtid, så må vi etter beste evne sørge for grunnleggende humanitær assistanse. Her er noen forslag:

-Vi trenger et eller flere steder i byen der tilreisende folk kan sove, spise  dusje og vaske klær
– Politi, kommune og andre relevante instanser må ansette folk med tilstrekkelig språklig og kulturell kompetanse, slik at rom-folk og andre blir møtt med respekt og får god informasjon og tilrettelagte tilbud
-Politikere og andre som utaler seg offentlig om tigging og romfolk må skaffe seg nødvendig kompetanse på området før de sier noe som helst om dette.
-Det finnes ingen enkle løsninger, så byens ledere må slutte å ty til lettvintheter.

Inntil politikere og byledere samler seg om konstruktive, langsiktige løsninger, vi jeg fortsette å gi penger til mennesker som tigger. Jeg har prøvd det motsatte: gjort meg hard, latt som om jeg ikke ser dem, trenkt at de har det bedre der de kommer fra, gått rundt.  Den daglige forsteiningen av hjertet gjorde meg ikke godt. Og det har helelr ikke ført til færre mennesker som tigger.

Så nå gir jeg, av hjertens lyst.

Anbefalt lesning
Barany, Zoltan, The East European Gypsies. Regime Change, Marginality, and Ethnopolitics. Cambridge University Press, 2002

7 kommentarer

  1. Takk for dette. I vinter, da jeg så disse menneskene sitte time etter time i iskulde, tenkte jeg at det var innlysende at det måtte være noe skikkelig dårlig de reiste fra for at dette skulle være bedre. En hilsen til dem som vifter med forbuds-«løsningen» med «hjelp dem der de bor» som parfyme må være: ja, sett i gang og bedre forholdene i hjemlandet i et omfang som blir merkbart, så er ikke forbudet nødvendig.


  2. Takk for reflektert svar.


  3. Jeg ser ikke at din løsning er noen egentlig løsning heller. Det blir ikke færre tiggere av at du gir penger på gata. Ved å gi penger på gata bidrar du vel til at de må sitte der dagen etter også. Hva slags menneskeverd og respekt viser det? Hvis du vil gjøre noe for dem, tror jeg du må sette deg inn i den enkeltes situasjon og finne ut hvordan din hjelp kan bidra til en varig forandring i livet deres. Men det er ganske krevende, og vil kanskje kreve timer og år med oppfølging. Ingen kan hjelpe alle på denne måten, men alle kan hjelpe noen. Det er typisk norsk å tenke at myndighetene skal komme med de konstruktive og langsiktige løsningene og at pengene våre er det eneste verktøyet vi som individer skal involvere oss med. Da slipper vi som enkeltmennesker å skitne til fingrene eller involvere oss i mennesker vi av en eller annen grunn vil holde på avstand.


  4. Takk for konstruktive innspill, Møyfrid. Jeg er forsåvidt enig med deg. Meningen var heller ikke å presentere det å gi penger som en løsning, men som en politisk handling, en protest mot at forbud og bortvisning blir eneste løsning. Et spørsmål for meg blir: ved å ikke gi penger, hva bidrar jeg med da? Av erfaring kan jeg si at de sitter der dagen etter da også.

    Fattigdommen i Europa (og ellers i verden) er en stor og varig utfordring som vi ikke kan lukke øynene for. Det er noe enkeltmennesker kan engasjere seg i, men som også er så stort at konstruktive bidrag av nasjonale og internasjonale myndigheter, er nødvendig. Jeg ser gjerne at norske myndigheter og politikere engasjerer seg i Romfolkets situasjon i Europa, og ikke nøyer seg med å få dem vekk fra norske gater og parker.


  5. Ser ellers av Dagsavisen i dag at Norge bidrar med betydelige beløp i Romania for å bedre Romfolkets situasjon der. http://www.dagsavisen.no/verden/kaos-truer-romania/


  6. […] i Oslo Bymisjon, er en reflektert mann som har noendypere tanker enn ovenstående om dette på bloggen sin. Anbefalt […]


  7. Flott Carl Petter!

    Jeg er så enig med deg, kompetanse virker å være fraværende. Om jeg ikke gir penger til alle tiggere, gir jeg i hvertfall et inkluderende blikk.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: