h1

Om å miste noen

november 4, 2012

I dag er det Allehelgens dag. Mange oppsøker kirkegårdene og tenner lys ved graven og minnes nære mennesker som har gått bort.

«Vi bærer mange med oss» heter det i en nattverdssalme av Svein Ellingsen. Slik tenker jeg det er med oss mennesker. Vi bærer mange med oss, mennesker som har preget oss på en helt spesiell måte, inspirert oss, utfordret oss, båret oss oppe når vi har vært nedtrykte, trodd og håpet for oss, vært modige for oss når vi har mistet livsmotet. Noen har preget oss på godt, andre på vondt, som har etterlatt en svart flekk i sjela, mennesker som har ødelagt noe i oss, påført oss sår som det tar lang tid å lege.

Allehelgensdag gir rom for å minnes mennesker rundt oss som har gått bort, noen som har stått oss nært, familie, venn, mentor, mennesker vi savner og som vi skulle ønske var her fortsatt. Noen mennesker har vært en så stor del av livet vårt at vi kjenner et tomrom etter dem lenge etter at de har gått bort.

Vi kan kjenne mange, til dels motstridende følelser noen dør: sorg, savn, tristhet, tomhet, men også sinne, lettelse, dårlig samvittighet. Følelser det kan være vanskelig å gi plass for. Ikke minst gjelder det mennesker vi har strevd med, kjempet med, mennesker som har gitt oss bekymringer, frykt, uro.

Vi bærer mange med oss, vi bærer mye med oss.

Allehelgensdag er likevel ikke en dag for de døde, men for levende. I teksten som leses i kirkene i dag, sier Jesus: dere er jordens salt, dere er verdens lys.

Gud har skapt oss til liv, og i bergprekenen minner Jesus oss på hva som er et godt liv. Et liv der vi lever for hverandre, bærer hverandre og lever i livets tjeneste. Vi ser sterke ødeleggende krefter i verden rundt oss: krig, maktmisbruk, forfølgelse, grådighet, overforbruk, likegyldighet, krefter som bærer dødens merke. Vi er motkraft, salt, lys, håp, kjærlighet, mot.

Neida, det er slett ikke alltid vi føler det sånn. Vi kan kjenne stikk av misunnelse, av begjær, vi kan være overbevist om at vi ikke betyr noen ting og at ingen vil ha noe med oss å gjøre, vi kan lammes av likegyldighet eller bitterhet, vi kan få lyst til å ødelegge, og vi kan synke hen i apati og blåse i alt. Vi er ikke helgener – men vanlige, hele, dødelige, levende mennesker.  Nettopp i det svake og skjøre som vi er, legger Gud sin tillit og sitt håp. Vi er jordens salt, vi er verdens lys. En påminnelse, og en bekreftelse. Gud har pustet sin hellige, livgivende pust i oss.

Tenn lys for en du savner, men tenn et lys for deg selv også. Du er jordens salt og verdens lys.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: