h1

Avslutninger og begynnelser

januar 2, 2013

Et slags nyttårsbrev.

nyttaar

Gjennom adventstiden og romjula har jeg fått mange hyggelige julebrev, fra venner, fjern og nær. Noen er i andre land eller i andre byer, og julebrevene gir en kjærkommen oppdatering av hva de har holdt på med det siste året, reiser, familie og andre prosjekter. Og på hylla står hyggelige julekort fra foreninger, institusjoner og kollegaer rundt om kring med ønske om godt nytt år og fortsatt godt samarbeid. Hvert år tenker jeg at det skal bli et julebrev fra meg også, men så blir det fort februar og jula er forlengst over og det nye året ikke fullt så nytt lenger. Men i år blir det annerledes. Årets første dag er jeg en reisende, på vei mot en by jeg aldri har vært i, Albuquerque i New Mexico. 17 timer og 40 minutter reisetid, med tid i massevis til å tenke og skrive.  Året som har gått er heller ikke et hvilket som helst år i mitt liv, men et merkeår, et år jeg kommer til å huske og orientere minner ut fra. Et år for avslutninger og begynnelser.

Den kanskje mest iøyenfallende begivenheten i året som gikk, er doktorgradsdisputasen 17. februar. En avslutning. 13 år med skriving, lesing, lytting, tenking, pauser, opp- og nedturer. Men det jeg tenker mest på nå, er alle menneskene som har stått rundt meg: familie, venner, etterhvert kolleger. Og de nye menneskene jeg har blitt kjent med, hiphopere, forskere, foreldre. Nye venner, nye bekjentskaper. Og på festen etterpå feiret jeg med mange av mine nærmeste og kunne jeg glede meg over alle talene og de varmende ordene. Og fortsatt gleder jeg meg over å ha så mange mennesker rundt meg, som bærer meg, inspirerer og oppmuntrer meg, som er der i lette såvel som tunge stunder. Utpå vårparten feira familien begivenheten med en New York-tur. Vi så masse graffiti og møte igjen gamle venner fra året vi bodde der. New York i våre hjerter!

Disputasen var en avslutning på 13 års arbeid og til dels også levd liv. Men også en begynnelse. På hva vet jeg ikke riktig ennå. Et liv uten et altfor stort prosjekt hengende over meg, kanskje. Litt mer frihet, litt mer tid, kanskje. Et liv med hip hop ikke bare i hue, men i kropp og hjerte, helt sikkert. Vi får se.

En mindre iøyenfallende avslutning i året som gikk, som bare noen få vet om (ihvertfall til nå), var min siste time i psykoanalyse. Etter 8 år, fire timer i uka, tok jeg farvel med min analytiker. Ingen vet så mye om meg som hun. Ingen andre vet det hun vet. Det var rart å si farvel, en beveget stund, også det øyeblikket bar et mye lengre tidsspenn i seg. Ikke bare alle samtalene gjennom 8 år, men tilbakeblikkene i barn- og ungdomstid såvel som gløtt inn i fremtid, håp, frykt. For en musiker som meg er psykoanalyse en utfordring. Det som synes klart i toner og klanger blir grumsete tåke med en gang ordene kommer i veien. I en time  sa jeg at jeg skulle ønske at hun spilte trekkspill. Så kunne vi spille i steden for å snakke. Låta jeg skrev til henne og den siste timen kalte jeg «Afterwords.» Men også avslutningen av psykoanalysen bar i seg en begynnelse. Og heller ikke her vet jeg til hva. Jeg bærer den med meg, den får et nytt liv utenfor analyserommet.

Alle avslutninger bærer begynnelser i seg. Og begynnelser, viser det seg, er ofte fortsettelser. Før jul anskaffet jeg meg et nytt instrument, en bass-klarinett som går helt ned til dyp C. Jeg har en bass-klarinett fra før, hatt den i over 25 år, så bassklarinett er ikke helt nytt for meg. Men denne går en ters lavere. Jeg må lære meg noen nye grep. Men det er også som om jeg har fått et nytt orienteringspunkt. Eb er ikke lenger den første, dypeste tonen, men C. Jeg kan stikke innom C, eller starte fra C. Og denne er større, tyngre, vibrasjonene kraftigere, jeg må lære meg å puste på nytt. Foreløpig har jeg endel øvelse  igjen før jeg tar den med på konsert. Men den bærer kanskje bud om en ny vending i mitt musikalske liv. Hvor det bærer hen, vet jeg ikke, antagelig en fortsettelse, en fordypning i noe jeg har gjort før.

Nå er jeg fremme, etter en lang, lang reise og mye venting. Jeg har akkurat innstallert meg på hotellrommet og logget meg på.  Hjemme har året gått inn i sin andre dag, men her er det fortsatt 1. januar. Gjennom reisen har jeg forlenget døgnet med 8 timer. Hva jeg skal gjøre her i Albuquerque, New Mexico, skriver jeg kanskje om senere. Inntil da ønsker jeg alle fortsatt godt nytt år!

Les også
Godt nytt år. Gateprestens nyttårshilsen på Kirkens Bymisjons blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: